En statistikk for alt

Siden sist innlegg har vi seilt en runde rundt Ibiza samt seilt ned om Formentera og har nå ankommet Mallorca. Jeg husker at folk dro dit på sydenferie når vi var små. Selv har jeg aldri satt mine barbente føtter der.

Ibiza har på alle måter svart til forventningene. Det vil si at de har holdt tydelig avstand til fordommene. Party-ryktet stemmer det, men det er heldigvis mulig å finne små paradis uten prangende disko og over gjennomsnittet snobbete hotell. Nå høres jeg vel ut som en treg kjerring i 40 åra. Jeg har nemlig ikke noe imot festing. De som kjenner meg godt vet jo det. Det er bare så lite kompatibelt med det å reise med en 3-åring. I tillegg skal det sies at de små ubebygde stedene er mer paradisiske. Så til alle religiøse, dere trenger ikke vente til etter døden med å finne paradis. Det er opptil flere på Ibiza og for alt jeg vet videre nordover på Balearene (Øygruppen: Formentera, Ibiza, Mallorca og Menorca)

En liten fotomontasje fra Cala LLonga nedenunder. En av de mange buktene, kalt calaer, som vi de siste ukene har hatt som hjemsted.

Fineste Hylasiabåten. Oppe i høyden er det umulig å ikke forelske seg i hjemmet vårt, det klare vannet og de, som tidligere nevnt, paradisiske stedene.

Badetemperaturen begynner å nå comfort-nivå. De minste synes det fungerer allerede, men de som har passert midtlivet synes det kan bli enda litt varmere før det legges ut på svøm.

Akkurat nå har feriefølelsen satt seg. En stund var vi liksom mer på tur enn på ferie. Nå føles det som vi er litt mer på ferie enn på tur. Vet ikke om forskjellen er påfallende for leseren, men for oss er det på en måte en forskjell.

Etter at bloggholderen i noen måneder har fått kjenne på det å være 40 var det kapteinens tur. Han ønsket seg milkshake til frokost på dagen sin og en tur på vannet og fikk det som han ville. Utrolig hva som kan oppfylles til sjøs. Gratulerer med dagen som var Hans.

San Francisco på Forentera var en liten perle midt inne på øya. Vel verdt et besøk hvis man er i traktene. Bildene over mener jeg representerer den stemningen som var her. PS! Du trenger ikke seilbåt for å komme deg hit!

Jeg vet at jeg tidligere i innlegget skrev noe om at vi nå kjenner på en feriefølelse. Den er bare delvis sann innser jeg. Jeg har nemlig opptil flere statistikker gående, Påbegynte XCel skjemaer og nylig lastet ned en treningsapp. Det er mulig jeg savner jobb og orden mer enn jeg selv forstår. Hvis noen lurer er sjakkprosenten mellom Hans og meg 70/30 Hans/Lene, Vi har en ankringsprosent på 84 pr. skrivende dato og jeg har jogget 37 % av dagene siden vi dro fra Norge. Treningsappen fortalte meg at jeg i dag satte ny rekord på 5 km. Ha ha ha. Har du sett. Muligens derfor jeg tar bilder av mønster og mosaikk. Det finnes en slags orden i disse bildene som appellerer til meg på flere måter.

 

Når jeg av og til vinner i sjakk tar jeg bilde av det. Kan se for eksempel slik ut. En betenkt Hans er ikke så vanlig og da ser den dårlige vinneren, bloggholderen, sitt snitt til å fotografere. For observante lesere eventuelt seilere ser dette ut som en kveld for anker. Men bildet er tatt på vei fra Formentera til San Antonio, vest på Ibiza. En rimelig rolig og behagelig seilas.

 

 

God stemning i gamlebyen Ibiza. Linus ble bergtatt av damen med ukulelen (ser ut som Hans ble det og). Jeg innrømmer at jeg be det selv. Utrolig hvordan ting av og til bare stemmer 100% med tid og sted.

Vi seiler videre på Balearene og håper at piratene holder seg på god avstand. Disse to er heldigvis vennlige til tross for sitt fryktinngytende utseende og er blitt endel av mannskapet. Hylasiabåten sees i det fjerne mellom våre to voktere og seiler videre på nye eventyr.