Vis meg huset ditt og jeg skal fortelle deg…..

Etter at vi forflyttet oss fra Norge til Spania til vings og ikke til sjøs har vi nå seilt helt fra Cartagena (Fastlandsspania) til Ibiza.

To spente skigåere igangsatte rennafart og var plutselig tilbake i Hylasiabåten.

På vei østover og nordover langs kysten var vi innom blant annet Mar Menor. Her var været nydelig og det ble anledning til litt bading. Ganske rart å i det ene øyeblikket være på Hardangervidda, med ski på bena, og i det andre øyeblikket bade i Spania. Vel, nå skal det sies at det var Linus som badet, de to gamlingene nøyde seg med vassing.

Lille store Linus måtte feires med brask og bram da han ble 3 år .

Ja ja, så kom vi oss ikke til Karibien, men som bildene avslører er det ikke så verst her på Ibiza heller. Vi kom hit til Ibiza og Cala Vadella etter strålende natteseilas fra Villajoyosa. Dette fantastiske møtet med Ibiza gjorde at vi ble værende i Vadella en uke. Her traff vi igjen Manuella og Joliza som vi sist så i La Coruña. Utrolig morsomt bli bedre kjent med andre som også liker dette forholdsvise sutalause seillivet.

Som dere ser har Linus opparbeidet seg mange og ulike «skills» siden han lærte seg å gå på ski. Nå leser han Knausgård, med stor interesse, er en ivrig fridykker, kjører jolli2 som en cowboy (han sier nemlig YiiiHa når han gasser) og ikke minst er han utrolig velerfaren med å kose seg på kafé.

Noen bor i båt, det flest bor nok kanskje i hus. I alle fall av de vi kjenner. Atter andre bor i campingvogn. Dette bostedet kom vi over på en av våre oppdagelsesreiser (liten gåtur for mor og laaaang tur for 3-åringen). Blant alle de palassaktige husene på øyen fant vi Casa Hippie. Ikke akkurat Casa Grande, men hvem vet hvem som bor best. Utsikten er det i alle fall ikke noe å si på. Fra en gammel hotellplatting er utsikten prima.

Linus synes ikke det er noe uvanlig med det å bo i båt. Alle vi møter her nede gjør jo det. Utsikten fra Hylasiabåten er det heller ikke noe å si på. Så er det vel slik da, at det ikke er huset eller utsikten det kommer an på. Det er hva du velger å se og hvilke øyne du ser det med som er avgjørende.

 

Etter at vi om oss fra Vadella var vi innom San Antonio (by på Ibiza) før vi seilte videre til Cala Salada. En nydelig liten bukt uten hotell. Kun en restaurant og ellers knauser og strender samt båtnaust på rekke og rad. Ikke alle steder er maksimert, hva utbygging gjelder, og det gir en super variasjon for oss båtfolk. Noen koser seg ekstra med sitt lille naust og skam meg for å ta bilde av en som ikke aner det. Men motivet var rett og slett for godt og sier noe om hvordan livet her i Karibien, nei Ibiza, kan fortone seg.

På oppdagelsesferd med denne lille fyren i Cala Salada. Det er en finfin syssel. (Gaute, Trygve og Sigrid – Linus simpelthen elsker denne genseren. Takk)

Etter noen timers seilas videre kom vil til en ny herlig cala, Benirras. Hit kom vi fordi ryktet fortalte oss at hver søndag er det trommejam på stranden. Stedet svarte til forventningene. Full festival på søndag ettermiddag som varte ut i de sene nattetimer. Her møtte vi faktisk noen andre norske seilere. Heia Norge, ropte de fra båten da vi seilte inn for ankring. Knut Frostad med familie fikk noen seiltips av oss, he he, eller var det omvendt? Vel uansett, takk for hyggelig kaffe, omvisning i strøken båt og lykke til på ferden! (hvis dere skulle lese bloggen)

Dette er altså mitt reisefølge. To blide karer og Hylasiabåten. På farten kom vi over en fantastisk fiskerestaurant i Cala Mastella. Etter å ha ertet på oss en firkantet tysker i bukten, som helst ikke ville ha andre båter i nærheten, fikk vi ankeret ut. Men rekord i rulling og dønninger gjorde at vi dagen etter kastet loss og kom oss videre. Heldigvis hadde vi is i magen nok til at vi kom oss å land og fikk nyte nydelig mat til Lunsj. Uansett hvor du måtte befinne deg på Ibiza, med båt eller med bil. Denne restauranten kan anbefales. Her finnes ikke noe hotell eller horder med turister, bare en velrenommert restaurant med sannsynligvis en av de fineste plasseringene på Ibiza.

Nå venter noen flere dager på Ibiza før vi seiler til Formentera, som visstnok skal ligne enda mer på Karibien. Vi gleder oss. Undertegnede hilser med solnedgangsglis.

image

 

 

 

Reklamer

5 kommentarer om “Vis meg huset ditt og jeg skal fortelle deg…..

  1. Takk for sist 🙂
    Så moro at dere kom dere på tur igjen.
    Det er artig det der at man kan være på Hardangervidda den ene dagen og neste dag i Spania 🙂
    Dere er heldige som får oppleve dette her – og Linus ser ut som han bare koser seg 🙂
    Lykke til videre på ferden 🙂

    Liker

  2. Hei, moro å sjå at du æ i farta atte! Det va gødt med litt sno og ski, vel? Eg ha min (antagleg) seiste skitur 1. mai, og no fekk eg faktisk litt lyst på sommar, når eg ser dessa bilæti. -Det er jammen ei fin årstid! Kos dikkøn viare, gledar meg te å sjå førsettelsen;-)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s