En statistikk for alt

imageSiden sist innlegg har vi seilt en runde rundt Ibiza samt seilt ned om Formentera og har nå ankommet Mallorca. Jeg husker at folk dro dit på sydenferie når vi var små. Selv har jeg aldri satt mine barbente føtter der.

Ibiza har på alle måter svart til forventningene. Det vil si at de har holdt tydelig avstand til fordommene. Party-ryktet stemmer det, men det er heldigvis mulig å finne små paradis uten prangende disko og over gjennomsnittet snobbete hotell. Nå høres jeg vel ut som en treg kjerring i 40 åra. Jeg har nemlig ikke noe imot festing. De som kjenner meg godt vet jo det. Det er bare så lite kompatibelt med det å reise med en 3-åring. I tillegg skal det sies at de små ubebygde stedene er mer paradisiske. Så til alle religiøse, dere trenger ikke vente til etter døden med å finne paradis. Det er opptil flere på Ibiza og for alt jeg vet videre nordover på Balearene (Øygruppen: Formentera, Ibiza, Mallorca og Menorca)

En liten fotomontasje fra Cala LLonga nedenunder. En av de mange buktene, kalt calaer, som vi de siste ukene har hatt som hjemsted.

Fineste Hylasiabåten. Oppe i høyden er det umulig å ikke forelske seg i hjemmet vårt, det klare vannet og de, som tidligere nevnt, paradisiske stedene.

Badetemperaturen begynner å nå comfort-nivå. De minste synes det fungerer allerede, men de som har passert midtlivet synes det kan bli enda litt varmere før det legges ut på svøm.

Akkurat nå har feriefølelsen satt seg. En stund var vi liksom mer på tur enn på ferie. Nå føles det som vi er litt mer på ferie enn på tur. Vet ikke om forskjellen er påfallende for leseren, men for oss er det på en måte en forskjell.

Etter at bloggholderen i noen måneder har fått kjenne på det å være 40 var det kapteinens tur. Han ønsket seg milkshake til frokost på dagen sin og en tur på vannet og fikk det som han ville. Utrolig hva som kan oppfylles til sjøs. Gratulerer med dagen som var Hans.

San Francisco på Forentera var en liten perle midt inne på øya. Vel verdt et besøk hvis man er i traktene. Bildene over mener jeg representerer den stemningen som var her. PS! Du trenger ikke seilbåt for å komme deg hit!

Jeg vet at jeg tidligere i innlegget skrev noe om at vi nå kjenner på en feriefølelse. Den er bare delvis sann innser jeg. Jeg har nemlig opptil flere statistikker gående, Påbegynte XCel skjemaer og nylig lastet ned en treningsapp. Det er mulig jeg savner jobb og orden mer enn jeg selv forstår. Hvis noen lurer er sjakkprosenten mellom Hans og meg 70/30 Hans/Lene, Vi har en ankringsprosent på 84 pr. skrivende dato og jeg har jogget 37 % av dagene siden vi dro fra Norge. Treningsappen fortalte meg at jeg i dag satte ny rekord på 5 km. Ha ha ha. Har du sett. Muligens derfor jeg tar bilder av mønster og mosaikk. Det finnes en slags orden i disse bildene som appellerer til meg på flere måter.

 

image

Når jeg av og til vinner i sjakk tar jeg bilde av det. Kan se for eksempel slik ut. En betenkt Hans er ikke så vanlig og da ser den dårlige vinneren, bloggholderen, sitt snitt til å fotografere. For observante lesere eventuelt seilere ser dette ut som en kveld for anker. Men bildet er tatt på vei fra Formentera til San Antonio, vest på Ibiza. En rimelig rolig og behagelig seilas.

 

 

God stemning i gamlebyen Ibiza. Linus ble bergtatt av damen med ukulelen (ser ut som Hans ble det og). Jeg innrømmer at jeg be det selv. Utrolig hvordan ting av og til bare stemmer 100% med tid og sted.

Vi seiler videre på Balearene og håper at piratene holder seg på god avstand. Disse to er heldigvis vennlige til tross for sitt fryktinngytende utseende og er blitt endel av mannskapet. Hylasiabåten sees i det fjerne mellom våre to voktere og seiler videre på nye eventyr.

balearene

Reklamer

Gratulerer med dagen

gratulerer med dagen!

image

Vi feirer dagen på  Formentera, rett syd for Ibiza.

Herlig lunsj i anledning grunnloven, en kort seilas og litt klatring i masten. Ønsker alle der hjemme en fantastisk dag. Hilsen fra oss.

Vis meg huset ditt og jeg skal fortelle deg…..

Etter at vi forflyttet oss fra Norge til Spania til vings og ikke til sjøs har vi nå seilt helt fra Cartagena (Fastlandsspania) til Ibiza.

To spente skigåere igangsatte rennafart og var plutselig tilbake i Hylasiabåten.

På vei østover og nordover langs kysten var vi innom blant annet Mar Menor. Her var været nydelig og det ble anledning til litt bading. Ganske rart å i det ene øyeblikket være på Hardangervidda, med ski på bena, og i det andre øyeblikket bade i Spania. Vel, nå skal det sies at det var Linus som badet, de to gamlingene nøyde seg med vassing.

Lille store Linus måtte feires med brask og bram da han ble 3 år .

Ja ja, så kom vi oss ikke til Karibien, men som bildene avslører er det ikke så verst her på Ibiza heller. Vi kom hit til Ibiza og Cala Vadella etter strålende natteseilas fra Villajoyosa. Dette fantastiske møtet med Ibiza gjorde at vi ble værende i Vadella en uke. Her traff vi igjen Manuella og Joliza som vi sist så i La Coruña. Utrolig morsomt bli bedre kjent med andre som også liker dette forholdsvise sutalause seillivet.

Som dere ser har Linus opparbeidet seg mange og ulike «skills» siden han lærte seg å gå på ski. Nå leser han Knausgård, med stor interesse, er en ivrig fridykker, kjører jolli2 som en cowboy (han sier nemlig YiiiHa når han gasser) og ikke minst er han utrolig velerfaren med å kose seg på kafé.

Noen bor i båt, det flest bor nok kanskje i hus. I alle fall av de vi kjenner. Atter andre bor i campingvogn. Dette bostedet kom vi over på en av våre oppdagelsesreiser (liten gåtur for mor og laaaang tur for 3-åringen). Blant alle de palassaktige husene på øyen fant vi Casa Hippie. Ikke akkurat Casa Grande, men hvem vet hvem som bor best. Utsikten er det i alle fall ikke noe å si på. Fra en gammel hotellplatting er utsikten prima.

Linus synes ikke det er noe uvanlig med det å bo i båt. Alle vi møter her nede gjør jo det. Utsikten fra Hylasiabåten er det heller ikke noe å si på. Så er det vel slik da, at det ikke er huset eller utsikten det kommer an på. Det er hva du velger å se og hvilke øyne du ser det med som er avgjørende.

 

Etter at vi om oss fra Vadella var vi innom San Antonio (by på Ibiza) før vi seilte videre til Cala Salada. En nydelig liten bukt uten hotell. Kun en restaurant og ellers knauser og strender samt båtnaust på rekke og rad. Ikke alle steder er maksimert, hva utbygging gjelder, og det gir en super variasjon for oss båtfolk. Noen koser seg ekstra med sitt lille naust og skam meg for å ta bilde av en som ikke aner det. Men motivet var rett og slett for godt og sier noe om hvordan livet her i Karibien, nei Ibiza, kan fortone seg.

På oppdagelsesferd med denne lille fyren i Cala Salada. Det er en finfin syssel. (Gaute, Trygve og Sigrid – Linus simpelthen elsker denne genseren. Takk)

Etter noen timers seilas videre kom vil til en ny herlig cala, Benirras. Hit kom vi fordi ryktet fortalte oss at hver søndag er det trommejam på stranden. Stedet svarte til forventningene. Full festival på søndag ettermiddag som varte ut i de sene nattetimer. Her møtte vi faktisk noen andre norske seilere. Heia Norge, ropte de fra båten da vi seilte inn for ankring. Knut Frostad med familie fikk noen seiltips av oss, he he, eller var det omvendt? Vel uansett, takk for hyggelig kaffe, omvisning i strøken båt og lykke til på ferden! (hvis dere skulle lese bloggen)

Dette er altså mitt reisefølge. To blide karer og Hylasiabåten. På farten kom vi over en fantastisk fiskerestaurant i Cala Mastella. Etter å ha ertet på oss en firkantet tysker i bukten, som helst ikke ville ha andre båter i nærheten, fikk vi ankeret ut. Men rekord i rulling og dønninger gjorde at vi dagen etter kastet loss og kom oss videre. Heldigvis hadde vi is i magen nok til at vi kom oss å land og fikk nyte nydelig mat til Lunsj. Uansett hvor du måtte befinne deg på Ibiza, med båt eller med bil. Denne restauranten kan anbefales. Her finnes ikke noe hotell eller horder med turister, bare en velrenommert restaurant med sannsynligvis en av de fineste plasseringene på Ibiza.

Nå venter noen flere dager på Ibiza før vi seiler til Formentera, som visstnok skal ligne enda mer på Karibien. Vi gleder oss. Undertegnede hilser med solnedgangsglis.

image