15 timer

image15 timer er ganske mye og ganske lite. 15 timer er mer enn en arbeidsdag men mindre enn et døgn. 15 timer er omtrent tiden det tar å kjøre fra Oslo til Bodø. Men 15 timer er også tiden det tar å reise fra Gibraltar til Tinn.

Vi kom på søndag kveld. I dag møtte jeg kjentfolk på butikken i AUstbygde og innså at det var på tide med et nytt blogginnlegg. Jeg har på ingen måte til intensjon å holde det hemmelig. Det at jeg og Linus plutselig befinner oss i Tinn. Alikevel føler jeg at dette innlegget er nokså vanskelig å skrive. Vi fant nemlig plutselig ut at vi skulle ta turen hjem til Norge for noen uker. Kanskje blir vi her til og med et par måneder, vi får se.

imageFormen er sånn passe så det føles godt å komme hjem. Den norske vinteren er tiltrekkende, den spanske vinteren er lite fristende, hva seiling angår og vindroret lar vente på seg. Så ble det bestemt. Argumentene var gode. Vi drar til Norge på vinterferie. Jeg og Linus pakket snippesken og la i vei. 15 timer tar det altså fra dør til dør båten-Gunleiksbøen. Gome og Goffa tok imot med åpne armer og Linus har allerede mestret sine første meter med ski på bena.

imageJeg skulle ønske at jeg kunne fortsette å skildre fine steder i middelhavet, båtliv og reisebetraktninger. Jeg har fått så masse hyggelige tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen. Det er derfor jeg synes dette innlegget er vanskelig å skrive. Det er som om jeg svikter på et vis. Og misforstå meg rett, jeg vet at ikke bloggen min er det viktigste som leses her i verden. Alikevel føler jeg at «kontrakten» med leserne er at vi skal være på tur et år. Skildringer fra det selvoppnevnte eventyret, en slags ekspedisjon, skulle vare i 12 måneder. Så er det bare 15 timer hjem og premisset for skrivingen er plutselig endret.

 

imageVi får se. Om jeg fortsetter å skrive eller ikke. Om jeg tar opp tråden igjen når vi kommer tilbake til båten eller om jeg også skriver litt om vinterens magi. Meningen med bloggen var jo å holde familie og venner oppdatert når vi var ute på reise. Det er vi jo ikke lenger. På en annen side er vi jo fortsatt på en slags mental ekspedisjon og reise. Skriving er gøy og det er frivillig å lese.

Regner med å sette nye sjøbein igjen sån ca i mars. Båten skal jo hjem igjen og forhåpentligvis en svipptur innom middelhavet i varmere vær.

Takk til alle følgerne så langt. Jeg kan forsikre alle om at det ikke er snakk om noe tilbakefall sykdomsmessig og jeg gleder meg til å treffe dere på Kiwi i Austbygde, på jobb i Oslo, på kafé et passende sted og ikke minst på ski i dette vakre landet vårt.

 

 

Reklamer

Et slags jubileum

imageI dag er det et år siden jeg fikk beskjed om at jeg var alvorlig syk. Et år er både en evighet og et øyeblikk. Det siste året har derfor vært fylt med opplevelser og utfordringer. I dag sitter jeg igjen med stor takknemlighet til alle rundt meg. Familie, venner og behandlere som gjorde det mulig for meg å bli frisk.

I dag feirer jeg rett og slett at jeg fortsatt er i dette livet. Håret er faktisk, som bildet avslører, snart altfor langt og lar seg ikke lenger regjere. Det gikk opp for meg over en kopp kaffe i Gibraltar. Jeg ble litt skremt, men tenkte at en ekte sjøkvinne får tåle en litt ustriglet look og fortsatte å drikke min kaffe som om ingenting hadde hendt.

image2016 er det året jeg skal tre ut av tredveårene og inn i en ny aldersepoke. Det ser jeg på som en gave, i lys av det fåregående året. Årene kommer, de går ikke. Her i Gibraltar venter vi fortsatt på vårt vindror. Og mens vi venter utfordres de kunstneriske evnene når fargestiftene ligger strødd utover bordet i salongen. Selvportrettet ble som det ble. Noen vil kanskje mistenke det for å ligne på et allerede eksisterende maleri. Betydningen av det kan man jo forsøke å tolke. Det eneste som er sikkert, er at hvis Linus blir god til å tegne, er arven ikke fra undertegnede.

What to do in Gibraltar – innlegget får komme senere. Vi har det fortsatt bra og er bittelitt misunnelig på de som står på ski hjemme. Kos dere!

«Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
– Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod i ildtunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen»

Tekst av E. Munch

 

GODT NYTT ÅR

Byplassen i Roquefort
Byplassen i Roquefort. Byen der Farfar og Merete bor.

Vi er allerede godt inne i 2016. Julen feiret vi i Frankrike. Jeg kunne skrevet litt om året som var, nyttårsforsetter og forventninger til 2016. Men historien om 2015 kjenner de fleste. Nyttårsforsetter kunne jeg drevet med, men strengt tatt er dette noe jeg driver med hele året, både med og uten hell. Når det gjelder forventninger til et nytt år så handler det ikke om at ønsker skal gå i oppfyllelse. Det hele handler om å være en bidragsyter til at forventningene materialiseres og blir virkelige slik jeg ser det. Om det er personlige forventninger eller en del av forventningene til hvordan samfunnet skal være – de oppfylles likefult kun dersom jeg er med å yter. Vi er alle bidragsytere på flere og ulike nivåer. Velkommen 2016. Jeg er med på laget.

Sjarm i Roquefort.
Sjarm i Roquefort.

Julaften, romjulen og nyttårsaften ble feiret hos Per (pappa, farfar og svigerfar) og Merete i Frankrike. Der hadde vi herlige dager. Det kjentes omtrent som å bo på hotell en uke. Eget rom, bad og førsteklasses matservering hele uken. Dette blogginnlegget er derfor en aldri så liten reklame for Per og Merete. De er nemlig vant til å drive service for gjester. De inviterer gjester hjem og huset bruker de som overnatting for de som bestiller sin reise via middelhavsliv. no – sjekk ut nettsiden deres.

http://middelhavsliv.no

De tilbyr noe for enhver smak og omgivelsene er nydelige. Farfar er en fantastisk kokk, Merete er den perfekte vertinne og huset ligger i en meget sjarmerende liten fransk by med tilgang til alle de franske fristelser du måtte drømme om. God ferie sier bare jeg. Takk til Per og Merete for en super jul.

IMG_0062 IMG_0064 IMG_0059IMG_0055

En liten kjøretur unna Roquefort ligger carcassonne. En middelalderby med sine fantasiske bymurer som gir et bilde av befestningskunsten helt fra 500-tallet. Det er ganske utrolig å tenke på alle som har vandret over disse brosteinene.

P1030694 P1030696

P1030685Vinsmaking etterfulgt av handel fikk vi også lagt inn. Vinmarkene strekker seg langt inn i horisonten. Smakene er rike og hylasiebåten er nå fylt med flasker i alle farger. Klesskapene er rett og slett fylt med herligheter som bare venter på å åpnes. Moro for liten og stor.

 

P1030703

Flamingo på våtmarkene i området. Det er ganske eksotisk for meg i alle fall. Fantastiske fugler i flotte omgivelser. IMG_0115

 

På kjøreturen, fra Frankrike og tilbake til Gibraltar, kunne jeg ikke la være å stoppe bilen for å ta bilde av de herlige appelsintrærne langs veien. De bugner over av oransje fristelser og jeg kan fortelle dere at de smaker like godt som de ser ut. Det er utrolig moro å kunne spise det som vokser rett utenfor butikken man handler det i.

IMG_0027Denne kule syklisten ble ganske glad for sin nye tohjuling. «Mamma, jeg har fått en sykkel som passer til meg.» Jeg tror vi allerede har syklet flere mil og det virker ikke som Linus blir lei eller trøtt i beina. Rekkevidden øker og tidvis må jeg faktisk gå ganske fort for å holde følge. Pinner og stein får ligge i fred på bakken og jeg slipper å lokke med diverse godsaker for at vi skal komme oss fremover. Lykke for liten og stor der altså.

 

I Gibraltar blir vi noen dager til for å vente på vårt nye vindror. Ønsker alle som er innom bloggen en god start på 2016.