Moralske forpliktelser

Entering Spain and Llanes.
Entering Spain and Llanes.

Fra La Rochelle i Frankrike til Llanes i Spania brukte vi 38 timer. Vi krysset en liten del av Biscaya og var spente på hvordan det ville være. Tradisjonelt så er de fleste langturseilere nå allerede på canariøyene. Mange mener at Biscaya bør krysses innen utgangen av august, mens andre igjen mener dette ikke stemmer. Det finnes gode værforhold og vinduer også både i september, oktober og så videre. For oss ble dette uansett en fin seilas. Vindforholdene var optimale og vi seilte i praksis hele denne etappen med bare fokken ute. Og for de som har fulgt med, med en snittfart på 5,8 knop. Hans og jeg hadde et interne veddemål hvor jeg tippet 6,2 knop og hans tippet 6 knop, så bittelitt saktere enn forventet, men absolutt med god fart.

Delfiner i sikte. Herlig opplevelse på havet.
Delfiner i sikte. Herlig opplevelse på havet.

Tips for andre seilere: Llanes var en kjempefin liten by og vi hadde plukket opp stedet fra nettet. Innseilingen var ikke mye beskrevet og kunne se vanskelig ut, særlig med nordøstlig vind. Innseilingen var godt merket med røde og grønne staker. Når vi kom rett nordfra måtte vi helt inn til land for å se åpningen inn til havnen som ligger rett mot øst. Inn bak en (kunstnerisk og veldig stilig) molo og deretter inn en liten sluselignende port. Ingen åpenbar gjestebrygge eller havne sjef. Men gjestfrihet og god dybde ga plass til Hylasiabåten. Her kan man ligge gratis i 3 dager med strøm og vann men ikke sanitæranlegg. Billig og lokalt med masse gode fiskerestauranter.

Den sluselignende åpningen sett innenfra.
Den sluselignende åpningen sett innenfra.
Hylasie utenpå to fiskebåter i Llanes.
Hylasia utenpå to fiskebåter i Llanes.
Innseilingen til Llanes. Åpningen er innenfor den fargerike moloen.
Innseilingen til Llanes. Åpningen er innenfor den fargerike moloen.

 

 

 

 

 

Møtte en herlig annerledes dame på vaskeriet i Frankrike.
Møtte en herlig annerledes dame på vaskeriet i Frankrike.

Vi har ankommet Spania og en ny kultur. Spanjoler er annerledes enn franskmenn. Franskmenn er annerledes enn nederlendere og så videre. Det er merkbart. Ingen tvil om det. Ved å reise ut i verden og ta fri fra jobb og det livet vi til nå har kjent, opplever jeg forpliktelser på nye områder. Jeg opplever at jeg har ansvar for ny innsikt, kulturell forståelse, men ikke minst opplever jeg en forpliktelse når det gjelder å øke min almenne dannelse. Det høres muligens pompøst ut men det er min oppgave å ikke synes nye kulturer er rare, men forså de. Være nyskjerrig på hvorfor vi er forskjellige og se likheter der vi virker ulike.

Verden er et underlig herlig og spennende sted.
Verden er et underlig herlig og spennende sted.

Mennesker er grunnleggende like. Vi er små i den store sammenhengen. Vi leter alle etter en mening med tilværelsen og lengter etter svaret på hvorfor vi er her. At noen blir religiøse og andre blir alkoholikere kan forstås ut ifra samme søken etter innsikt. Jeg understreker kan, for det vil jo så klart være mer komplekst enn som så. En fant meningen og innsikten i Gud og en annen fant det ikke og måtte slukke sine sorger i alkohol. Jeg påberoper meg på ingen måte noen full innsikt, ikke har jeg studert filosofi heller. Det er bare det at jeg føler en forpliktelse til å lete og til å reflektere. Og den følelsen av moralsk forpliktelse blir sterkere jo lenger vi er på tur.

Mye spennende i La Coruña. Linus utforsker verden på sparkesykkel.
Mye spennende i La Coruña. Linus utforsker verden på sparkesykkel.

Etter noen dager i Llanes seilte vi videre til La Coruña. Fin medvind tok oss trygt av gårde langs det nordlige Spania. Til tider litt lite vind som medførte at vi gikk for motor et stykke. La Coruña er en veldig spennende by, med fantastiske bygninger hvorenn du går, masse kafeer, trange gater, en laaaaaang sandstrand midt i byen og lekeplasser på hvert et hjørne. Her blir vi noen dager for å vente på gunstigere seilvind sydover. Det blir tid til en bunkringsrunde. I tillegg må vi få kjøpt oss en ny jolle. Det glemte jeg nemlig å skrive. Den forsvant og ble slukt av det store Biscaya. Havet gir og havet tar. Langt der ute flyter Jolly ensom rundt. Vi sørger over tapt jolly, men mest av alt over den forsøplingen vi forårsaket. Jeg håper vi i det store regnestykket gjør opp for oss ved å seile og være marginale forbrukere.

 

Flere bilder som beskriver de siste par ukene:

P1020821 P1020840

I La Rochelle besøkte vi naturhistorisk museum og bildene over er derfra. Fantastisk museum som er vel verdt et besøk om man skulle befinne seg i byen. Nydelige lokaler. Fantastiske dyr. Omfangsrik beholdning. Kanskje litt gammeldags utstilt, men meget estetisk. Så for oss gamlinger. Veldig bra.

P1020813

Bildet er fra den fantastiske bystranden i La Rochelle. Av alle steder vi så langt har vært er dette et (av flere) steder jeg gjerne kommer tilbake til.

P1020859

Legger ut fra La Rochelle i solnedgang. Klare for Biscaya. Jolly er fortsatt med oss, men i etterpåklokskapens lys burde den ligget på dekk.

P1020908

Hans fikser storseiltrekket. Syr sirlig for hånd.

P1020966 P1020948

Spania og La Coruña viser seg fra sin beste side. Nydelig vær og fantastiske byggverk. Hvorenn vi snur oss finnes det noe å ta bilde av. Begge bildene er tatt rett ved der vi har båten.

 

 

Reklamer

Ankomst Spania

Joda, vi ankom Spania og Llanes 38 timer etter avreise fra La Rochelle med en snittfart på 5,8 knop. Den heldige vinneren, Endre Jacobsen æres og berømmes herved. Du traff virkelig spikeren på hodet. Gratulerer. Postkort er på vei ⛵️👏😀 I kveld seiler vi mot La Coruna og gleder oss til å se mer av dette, så langt, vakre landet.

image

Adios

Neste stopp Spania

P1020802Da er vi klare til å kaste loss og forlate Frankrike. Neste stopp er Lianes, Spania. Starten går i kveld 15. oktober kl 1900 norsk tid og vi regner med å bruke +/- 40 timer. Herved utlyses følgende konkurranse for den som vil være med:

Gjett hva slags snittfart vi vil gjøre på denne reisen fra La Rochelle til Lianes. Den som er nærmest rett svar vil bli premiert med heder og ære samt et postkort fra Spania 🙂

Lykke til!

Ankomst La Rochelle

20 timer etter avreise fra Quiberon ankom vi La Rochelle. Turen gikk strålende og her er noen bilder fra turen og seilasen.

P1020764

Linuskoser seg i «putekroken» før avreise og får bruke digital morro. Han velger ofte Toy Story og refererer mye til Buzz Lightyear i hverdagen. Spiderman er fortsatt helten, men han har også en laserknapp, sånn som Buzz.

P1020768

Det ble ikke noen nattebilder men mens Hans ligger og sover, og jeg har hundevakten, kommer solen opp i horisonten. Da betaler natteseilasen seg på et blunk.

P1020771

Ikke lett å få tatt gode selfier, men forsøker her på å få soloppgangen i bakgrunnen. Gikk ikke, men bildet bekriver kulde og glede.

P1020777

Etterhvert som solen stiger og dagen skrider frem sørger varmen for at vi kan kaste jakke. Behagelig seilas gir spillerom for kakebaking og alle koser seg når det serveres eplekake med håndpisket krem.

P1020791

Linus er i sitt ess og bruker sprayhooden og putekroken som turnarena under innseilingen. Se hva jeg kan da, sier han frydefult og viser frem sine kunster. Jeg blir glad av å tenke på at jeg kan få med meg alle kunststykkene hans og ikke må dele de med barnehagen på en stund.

P1020782

I innseilingen til La Rochelle var det regatta og stor ståhei. Dette er definitivt til nå den innseilingen med mest båttrafikk.

P1020780

Seilbåter i alle størrelser og på kryss og tvers. Utrolig morro å se så mye aktivitet. Vi har blitt tipset om, men også lest oss til å gå helt inn i byhavnen. Mellom de to tårnene. Marinaen som ligger litt før tårnen er diger. Vi seiler forbin og har tårnene i sikte.

P1020785

Hans holder tungen rett i munnen under den trafikkerte innseilingen.

P1020783

På vei inn later vi som om publikum har kommet for å se vår ankomst. I virkeligheten var dette seilarenaen og regattapublikumet.

P1020798

Dette er vel til nå også den stiligste innseilingen vi har hatt. Inn mellom to eldgamle bytårn og vips så er man midt i smørøyet. Det står i pilotboken vår at La Rochelle alltid byr på yrende liv og gatekunst. Vi er spente på om dette stemmer, men boken har rett. I det vi legger til hører vi klapping og jubel på land og en gatekunstner er i full sving med sin opptreden.

P1020794

Linus holder utkikk. Nå gleder vi oss til å oppleve denne byen som beskrives som nydelig og travel. Den skal være full av restauranter og fine butikker. Museer og andre opplevelser. Spennende.

Kunsten å ligge værfast

Anchoring. Home. Beauty.
Anchoring. Home. Beauty.

Nå ligger vi i Quiberon. Har nytt fine dager i Bretagne så langt. Snirklet oss sørover med jevne mellomrom. På værmeldingene har det ligget i kortene at det skal blåse mye de neste dagene. Meldingene sier stiv kuling kombinert med massse regn fra vest. Og siden vi stadig, langs den franske kysten, seiler syd-vest blir dette skikkelig uaktuelt å gå utpå for oss.

Hva vil vi? Leie sykler, Hans vil surfe, jeg vil jogge, gå på sjømatrestaurant, finne en lekeplass, gjøre en håndfull praktiske forbedringer ombord i båten, få tatt en dusj og gå på sandstrand.

Linus gets really happy when I buy jucie at the store.
Linus gets really happy when I buy jucie at the store.

Etter at vi sendte Lene og Gunn hjem med fly har vi hatt ganske godt seilvær og sol fra skyfri himmel i en uke. Fra Quimper seilte vi til Concarneau. Her fikk vi bunkret for en god stund og målet var at bunkringen skulle vare opp imot 14 dager. Dette er første gang vi handler så mye. Vi har enda mat igjen og det har nå gått en uke. Blikket til de på matbutikken var ikke til å missforstå. Det er tydeligvis ikke helt slik franskmenn pleier å handle. Og det ser jeg for meg. For franskmenn ser du bare med en ørliten handlepose, som garantert inneholder en ost og kanskje noe fisk til middag, samt en baguette under armen. Hvilke grønnsaker og frukt samt annen mat som holder seg så lenge i båt er en liten vitenskap, men vi begynner å få grepet på det. Greit å være forberedt til en eventuell Anlanterhavsseilas. Jeg tar vare på handlelistene og skriver opp mengde slik at vi hele tiden kan finjustere. Denne gangen har vi for eksempel litt lite egg, så på neste handleliste justeres antallet opp. Vi må jo kunne lage pannekaker. Sånn går dagene.

Fish for dinner. Diving in Belle-Île.
Fish for dinner. Diving in Belle-Île.

Etter Concarneau seilte vi videre til Lorient og var der i to netter før vi seilte videre til Belle-Île for ankring. I en nydelig bugt finner vi roen. En perfekt sandstrand mellom klipper og supre snroklingsforhold. Solen varmer på land og det går til å med an å få lest litt, mens Linus leker i vannkanten. Hans skaffer oss en fisk til middag og en lokal franskmann vi treffer på stranden kommer med tilbredningstips av denne litt underlige fisken. Middagen smaker nydelig takket være fiskeren, franskmannen og fruen. Jeg blir slått i sjakk senere på kvelden, men ikke uten en viss motstand. Statistikken viser 10-4 til Hans, men han skal bare passe seg. Året er langt.

Surf in Côte Sauvage, Quiberon.
Surf in Côte Sauvage, Quiberon.

Etter den nydelige Belle-Île seiler vi en liten svipp nordover til fastlandet, til Quiberon. En fantastisk fin liten halvøy. Her er vi delvis for å søke ly mot vinden, men også for å spore opp litt god surf. Vi leier sykler og planlegger å bli her noen dager. De elektriske syklene gir oss en enorm rekkevidde og vi får sett masse av stedet. Dette kan definitit anbefales som feriested og det går ferge oer til Belle-Île om man ikke har egen båt. Det er massevis av sandstrender på alle sider av halvøyen. Noen ville, med klipper og bølger som bryter og noen litt roligere med svaberg. Byen er full av små kafeer og restauranter. Linus har blitt hektet på Creperier og vi voksne synes det igrunn er ganske godt også. Det blir surf på Hans og lange sykkelturer på Linus og meg.

Nice veiw. Côte Sauvage
Nice veiw. Côte Sauvage

Langs de fine sykkelstiene som er her er utsikten selfølgelig upåklagelig. I tillegg lukter det fantastisk. Det lukter tidvis sterkt av lakris og honning. Jeg ber om tilgivelse for min uvitenhet når det kommer til fransk flora. Hva det er som lukter aner jeg ikke, men den følelsen det gir kan jeg beskrive. Lykken over hva naturen gir oss av opplevelser får meg til å smile fra øre til øre. Jeg blir igjen minnet på den kraft naturen har og hvor vesentlig det er at vi ikke ødlegger den. Vi er innom all slags vær. Blir klissvåte av regnet. Hatten blåser bort i vinden og T-skjorte blir for varmt når solen titter frem. Deilig!

Sandy beach
Sandy beach

Etter å ha vært i Quiberon i 6 dager er tiden inne for å seile videre. Det blir nattseilas til La Rochelle i kveld. Vi er takknemlige for roen vi fikk i Quiberon og gleder oss til å se hva neste sted har å by på. Bretagne er definitivt et sted vi kunne vært lenger i. Noe sier meg at det ikke er siste gangen vi seiler i dette området. Men høsten begynner å innhente oss, så det er på tide å bevege seg litt sørover igjen.

P1020696

Linus har masse hmoristisk sans og insisterer på å sparkesykle med oppvaskhandskene.

P1020721

Linus synes han er kul med solbriller og koser seg med is i solen. Bildet er med slik at optiker Goffa kan føle seg trygg på at vi beskytter øynene til Linus.

P1020758

På sandstrand ender alt opp med å bli fult av sand. Også ansiktet.

P1020716

I tillegg til å spise masse pannekaker får vi og smakt østers. Det som for oss er veldig spesielt er her en helt vanlig lunsj.

P1020751

Hans får brynet seg i skummet og bølgene.

P1020755

Dette ansiktet tyder på at han er fornøyd.

Undertegnede koser seg også!

P1020714

Kunsten å være på tur

Sunset in Port Haliguen, Quiberon.
Sunset in Port Haliguen, Quiberon.

Til tider oppleves det som om vi ikke gjør annet enn å fylle diesel, flylle vann og handle når vi først er på land. Timene går med til praktiske ting. Som å handle noe utstyr vi trenger på en båtbutikk, vaske litt klær og stikke innom havnekontoret for å gi oss til kjenne. Ikke før alt dette er gjort siger kvelden på og vi må starte planleggingen av neste seiletappe. Sjekke været, hvor langt det er gunstig å gå og hvilke havner som kan være fine. Når alt dette er gjort kommer Ole Lukkøye og leier meg forsiktig i seng.

Rock mosaics. Wonderful nature.
Rock mosaics. Wonderful nature.

Jeg stritter imot en liten stund. Skulle jo lese litt bok, spille et parti sjakk eller rett og slett bare snakke litt sammen. Oss to voksne. Men jeg innser at slaget er tapt og lar Ole vise vei til sengen. Rekker å lese to-tre sider i en god bok før jeg slukner og setter min lit til at drømmeland gjør meg uthvilt til neste dag.

Anchoring in a beautiful bay, Ster Wenn in Belle-Île.
Anchoring in a beautiful bay, Ster Wenn in Belle-Île.

Jeg skriver ikke dette for å få sympati. Dette er bare et kapittel om hvordan det er å være på tur. Hvordan vi av og til må sette oss ned å snakke om hva det er vi egentlig vil. Moroa kommer ikke av seg selv. Heller ikke på et seiltur som dette. Eventyret skriver seg ikke selv, det er vi som har ansvar for at fortellingen blir god. At den blir innholdsrik og gjør at jeg tross alt har noe å blogge om. Så når jeg er så freidig å bruke overskriften KUNSTEN Å VÆRE PÅ TUR og da med vekt på kunsten, så mener jeg ikke at vi har knekt koden. Vi er ikke kunstnere enda, men vi øver oss. Og et av skrittene på veien for å bli god, er å vite hva man vil. Og derette gjøre justeringer hvis en innser at målet ikke nåes med den kursen som er satt.

My two best friends plus a sandy beach and sunset outside Concarneau.
My two best friends plus a sandy beach and sunset outside Concarneau.

Det kan virke så lett å vite hva man vil, men egentlig er dette vel så vanskelig som å gjøre justeringen etterpå. Når vi først klarer å definere hva vi vil i fellesskap, ja da kan vi gjøre endringer. Endringene er bare praktiske løsninger og ofte lettere å få øye på. Vi vil ankre mer, være mer i land, mer på sandstrand med Linus, lese mer bok, spille mer sjakk og være mer sammen. Det var jo derfor vi dro. Middelet blir å bunkre opp mat og drikke slik at vi har for en stund. Spare på vann og strøm slik at behovet for å gå i marina kun knytter seg til dårlig vær som gjør det ugunstig å ankre. Middelet blir også å seile litt lengre når vi først er utpå. Bruke gode værvinduer til å komme oss et godt stykke videre sørover, for så å være flere dager på samme sted. Finne roen, senke skuldrene og la livet være en kilde til tilfredshet og glede. Det er ikke så vanskelig hvis man bare prøver.

Perfect veiw. Perfect bay. Ster Wenn, Belle-Île.
Perfect veiw. Perfect bay. Ster Wenn, Belle-Île.