Med god grunn

Linus taking a picture of his mum in river L'Odet.
Linus taking a picture of his mum in river L’Odet.

Joda. Nå er vi i Frankrike. Det blogginnlegget jeg hadde planlagt å poste, når vi ankom dette vakre landet, kokte bare litt bort i kålen. Jeg hadde sett for meg det hele. Planen var å ta bilder av turen underveis. Vår lengste overfart til nå. Av soloppganger og nedganger. Av livet ombord. Få frem stemningen i det gode livet. Vel, slik ble det på ingen måte. Det såkalte gode livet lot vente på seg. Forholdene, det vil si vær og vind, skulle ligge til rette for en fin tur. Vind fra vest som skulle dreie nordlig og gi oss medvind hele veien. Sol og fine temperaturer var det og

A lot of rain when leaving Lymington.
A lot of rain when leaving Lymington.

meldt. Det er lite hjelp i å irritere seg over været når man bor på båt. Det er bare så fort gjort når man har sett for seg sol, at det er ganske forstyrrende når det bøtter ned i det vi legger fra kai. Og ikke bare sånn litt duskregn, som man kan late som man liker fordi det så føkkings bra for gresset. Neida, himmelen åpnet seg og gjorde alt vått på et blunk. Det er sikkert bare en skur? Vel, dette regnskuret varte i tre timer og når vi var godt ute på havet ga det seg så smått. Da overtok den vinden som skulle komme nordfra. La oss rett over på kryssen fra sørvest. Havets dønninger parkerte både meg og Linus. Og de første tolv timene handlet om å få opp innholdet i magen på en mest mulig ryddig måte, bytte sengetøy, vaske og styre skuta. For å berolige de som trengs å beroliges, så var det på ingen måte noen skummel situasjon. Det var bare veldig slitsomt og den idylliske billeddokumentasjonen jeg hadde tenkt å bedrive ble underordnet og veksles herved inn i en verbal ikke fult så idyllisk beskrivelse. Den første natten delte vi mellom oss, Hans og meg. Han fikk solnedgangen og jeg fikk

Some work during the sail from Lymington to Brest.
Some work during the sail from Lymington to Brest.

soloppgangen. Det var ganske fint der en liten stund, kl. 6 på morgenen. Jeg fikk sydd strikk under buksen til Linus om ikke annet. Jeg håpet at formen skulle bedre seg, men da vinden avtok gjennom dagen, det nesten ikke ar en dønning igjen og jeg fortsatt ikke klarte å ha hodet høyere enn skuldrene ante det meg at det kanskje var på tide med en ny runde antibiotika. Natt numer to tok Hans på strak arm, mens Linus og jeg sov i mange timer. Vi ankom Brest, Frankrike, søndag morgen 40 timer etter avreise. Pga lite vind gikk vi mye for motor den

Linus finally eating after some heavy sea from Lymington to Brest.
Linus finally eating after some heavy sea from Lymington to Brest.

siste halve døgnet. Den utfordrene gjennomseilingen av Chenal du Four gikk som en lek for Hans, nattestid. Dette er et område som er svært påvirket av tidevannet og har smale passasjer. Jeg regnet med å bli vekket for å assistere, men fikk sove, mens Hans tok oss trygt gjennom. I Brest våknet både jeg og Linus uthvilte, solen skinte og Hans fikk sove ut. En tur på sandstranden i shorts og singlet fikk håpet om varmere tider til å stige. Det regnet riktignok bort dagen etter, men det gjorde ingen ting. For da fikk vi besøk av disse herlige jentene. Gunn og Lene ankom Brest og mønstret på til stor glede for voksne og Linus. Nå ligger Bretagne klar for våre seilføtter.

The skipper's steady companion on the long journeys on the seven seas.
The skipper’s steady companion on the long journeys on the seven seas.

Vive la France

Mandag 21. september seiler vi fra Brest til Camaret-Sur-Mer. Vi har god seilvind

Well known old fishing boats in Camaret-sur-mer.
Well known old fishing boats in Camaret-sur-mer.

og suser på ettermiddagen sydover. Store havdønninger preger mannskapet noe, men alle klarer seg godt. Camaret byr på en nydelig liten restaurantpromenade ut mot bukten. Behovet for sjømat materialiserer seg i en nydelig blåskjell lunsj dagen etter. Vi kaster loss etter å ha bunkret på et supermarked. Alle synes det er gøy å snoke i franske butikker, så vi tar oss god snoketid. Vi har planlagt å kun gå rundt neset til første og beste ankringsbukt. Vi seiler mellom flere klipper som brer seg ut fra land mens bølgene bryter kraftig i det de treffer steinmassene. Denne ville oppførselen fra naturens side stilner hen inne i bukten. I le for vinden ankrer vi opp og ser frem til den lange sandstranden dagen etter. Ryktet sier og at det skal være en kafe på stranden og vi spotter flere

Dinner prepared on the boat. Purchased in Camaret-sur-Mer.
Dinner prepared on the boat. Purchased in Camaret-sur-Mer.

surfere som er i ferd med å avslutte dagen. Til tross for at atlanterhavet byr på mye havdønninger får vi spist en nydelig fiskemiddag og sovet godt. Om morgenen tokker vi inn i jolly og på stranden begynner varmen å feste seg, for deler av mannskapet får seg til og med et bad. Og kafeen, den er der den. Hva smaker ikke bedre enn et glass i den franske solen når Linus får seg en is. Ankeret heises på ny, noen timer etter, og vi sniker oss enda litt lenger sørover.

A small cafe at the beach in Anse de Pen-Hir. South of Camaret.
A small cafe at the beach in Anse de Pen-Hir. South of Camaret.

SANDBUNN ER GOD BUNN Å GÅ PÅ GRUNN I GRUNN

Det er «smooth sailing» og ingen aner hvilken opplevelse vi har foran oss. I Audierne kan man ankre i en bukt på utsiden eller gå opp elven et lite stykke og ligge i sentrum. Vi velger det siste. Kanalen som er mudret opp skal være dyp nok for oss, men med endel kryptiske overrettmerker gjør denne innseilingen ganske krevende. Og når vi kommer oss et godt stykke opp i elven, og det ikke er noen vei

We ran a ground. This was quite some experience. A good story to tell.
We ran a ground. This was quite some experience. A good story to tell.

tilbake, ligger det så klart et mudringsfartøy midt i kanalen. Å snu er ikke et alternativ da kanalen er å smal, så planen er å gå så tett på mudringsflåten som mulig. Å jada. Besøket får endelig valuta for investert sjøsyke, for vi går så klart på grunn. Stille og forsiktig og alt det der. På lavvann til og med, men allikevel fast på grunn med en gjeng franskmenn og en flåte en halv meter fra skutesiden. De franske guttene er ikke sene om å hive seg i båten sin, med kraftig motor, og sleper oss ut av uløkka og inn i kanalen igjen. Spidermum synes avgjørelsen er litt hastig og fransk, men det går heldigvis bra og vi legger til kai i en nydelig liten bykjerne. Og til min store glede ligger det en skikkelig fransk mathall rett på kaia. O’lykke.

SPINAKKERKRØLL

Torsdag 24. september seiler vi på høyvann ut elven igjen og suser videre mot Benodet. Da medvinden er et faktum, og skipper og mannskap synes farten er

Gunn pleased with the spinnaker before breakdown.
Gunn pleased with the spinnaker before breakdown.

irriterende nedadgående, skal spinnakeren få luftet sin fargerike kappe igjen. Fra et hull i forpiggen stiger den opp. Majestetisk og berusende. Gir oss fart i båten igjen og applauderes av de som er om bord. En spinnaker lar seg ikke pille på nesen og ber innstendig om å bli seilt med omhu og følelse. Den skal styrkes med hårene omtrent som en litt kresen katt. Så da vi, midt i omelett lagingen, forsøker å jibbe spinnakeren hveser den som et sinna dyr og slår seg vrang. Litt som en katt som flykter opp i et tre surrer den seg rundt fokkestaget og bestemmer seg for å klamre seg godt fast. Panikken brer seg nesten, men herr Reodor Felgen vet råd og med litt triksing, snarrådighet og håndkraft får vi den ned etter ganske kort tid. Den gir oss en billig lærepenge og går med på å gi oss fart i båten noen timer til. Vel inne i Benodet, opp langs en vesentlig større elv, legger vi til kai og koser oss med sjømat fra Audierne.

Arrival Benodet on the L'Odet river. Well worth sailing.
Arrival Benodet on the L’Odet river. Well worth sailing.

Fredag 25. september seiler vi opp elven mot Quimper hvor Lene og Gunn skal ta toget til Paris for å fly hjem til Norge. Disse elvene er så idylliske at de må være Frankrikets svar på vår melkesjokolade reklame. Badet i sol og dugg fra natten

Goodbye Lene og Gunn. See you in Oslo next year!
Goodbye Lene og Gunn. See you in Oslo next year!

snirkler vi oss oppover langs elven og ankrer opp når vi ikke kommer lenger. Stille og fredelig. Vi får vinket farvel til Lene og Gunn. Tusen takk for besøket. Det har vært veldig fine dager ombord med morsomme og hjelpsomme jenter. Jeg feller en tåre som de ikke ser, men skulle ønske de kunne bli lenger. Hans tokker oppover med jentene og bagasjen i jolly, mens Linus og jeg vinker farvel.

God tur til Norge! Og hils alle vi kjenner!

Engine trouble.
Engine trouble.

PS! Turen langs elven opp til Quimper endte med at motoren til jolly havarerte. Gunn og Lene rakk ikke toget og ble satt i land i første og beste gjørmeside i håp om å rekke det neste toget. Ryktet sier at de har ankommet Oslo i god behold og at de nå sitter å hiver innpå med taxfreesnopet sitt.

We are now in Concarneau, France. Beautiful little town.
We are now in Concarneau, France. Beautiful little town.
Lymington seen from the mast. A city well worth visiting.
Lymington seen from the mast. A city well worth visiting.
Hylasia and me.
Hylasia and me.
River L'Odet. Me and Linus enjoying the sun.
River L’Odet. Me and Linus enjoying the sun.
Castle view in river L'Odet.
Castle view in river L’Odet.
Stranger at the beach playing. Anse de Pen-Hir.
Stranger at the beach playing. Anse de Pen-Hir.
Leaving the beach in Anse de Pen-Hir. Back to Hylasia.
Leaving the beach in Anse de Pen-Hir. Back to Hylasia.
nice view.
nice view.
Me in Benodet.
Me in Benodet.
Lene in Benodet.
Lene in Benodet.
Hans and me. Safe beerth.
Hans and me. Safe beerth.

DSC_0264

Hans looking ang good looking.
Hans looking ang good looking.
Linus taking a picture of his mum in river L'Odet.
Linus taking a picture of his mum in river L’Odet.
Reklamer

Vi kaster loss

Selfie in Lymington. On our way to France.
Selfie in Lymington. On our way to France.

Nå forlater vi UK. Fredag 18. september. Regner med å bruke ca to døgn til Frankrike. Takk for oss England. Nytt gjesteflagg klargjøres.

Seilsportens vugge og litt til

This big harbour has its own port handbook. They take yaghting seriously.
This big harbour has its own port handbook. They take yaghting seriously.

Natt til onsdag 9. september ankom vi altså England og seilsportens vugge, Cowes på Isle of Wight. Helt siden tidlig på 1800 tallet er det blitt avholdt regattaer her. I 1826 var det så klart en konge, Georg IV, som satte i gang en tre dagers regatta for første gang. Dette ble raskt en tradisjon og fikk navnet cowes week. Denne snart 200 år lange tradisjonen er et gigantisk arrangement her i den lille byen på rundt 10 000 innbyggere. Den arrangeres hvert år i begynnelsen av august og er nok litt av et sirkus. Kan se for meg at denne festivalen er verdt et besøk for de som er interessert. Om det er mulig å få plass til båten sin vet jeg ikke.

P1020228Det er påfallende å ankomme denne engelske seilklubben fra Belgia hva båtstandard angår. Her er gjennomsnittlig fot pr båt langt større, de er skinnende blanke og er kontinuerlig i bruk. Det er fort gjort å pådra seg trefotssyken, men vi klarer å avstå. Er fornøyd med vår 30 år gamle Hylasia som og etterhvert begynner å bli godt utstyrt. I den travle havnen ankommer og forlater det båter kontinuerlig. Den engelske høfligheten lever i beste velgående og vi gleder oss over å få kjenne på denne stemningen som Cowes avgir. Men selv om båten vår begynner å bli oppgradert og velutsyrt er det hele tiden en kontinuerlig liste over prosjekter og utstyr som bør fikses og skaffes. Dette er stedet for fiksing. Her finnes absolutt alle type båtbutikker og verksteder.

Hans testing out his new droguegenerator in Cows
Hans testing out his new droguegenerator in Cowes

Hans får satt i gang reparasjonen av slepegeneratoren som gikk ad undas første sommeren vi hadde båten. Da mistst vi propellen i den engelske kanal. Nå tilbake i båtens gamle trakter får en gammel baupropell liv hos en båtmekaniker som sveiser fast et stag til propellen. Den kan igjen festes til generatoren og så er vi i gang med å kunne tilføre båten strøm. Blir spennende å se hvor mye den kan gi oss. Vi får vasket sprayhooden grundig. Jeg får god hjelp av Linus til det, som har sin egen bøtte med såpe og vann.

Old bowthruster used as a drogue-generator.
Old bowthruster used as a drogue-generator.
Cleaning neads to be done. Linus helps out.
Cleaning neads to be done. Linus helps out.
Linus taking a shower on the pontoon.
Linus taking a shower on the pontoon.

Det er vel ikke fritt for at å susle med vann, som vi sier i Tinn, er det beste Linus vet. Å susle med vann er forøvrig et fantastisk uttrykk som beskriver leken perfekt. Det minner meg på at vi kan gjøre dette oftere. Siden det ikke er særlig gode badetemperaturer om dagen, er det jo allikevel bare å ta en bøtte og noen kar opp på bryggen. Høyne det hele med litt såpe og vips så er Linus opptatt i en time. På alle brygger er det jo til og med en vannslange. Så hvis vi bare kaprer den. Ja da blir det moro. En fotoshoot er på sin plass og Linus poserer villig med vannslangen.

Waterfun in Cows.
Waterfun in Cowes.
Watch out mum. You will soon get wet.
Watch out mum. You will soon get wet.
Look out for Linus and his water hose.
Look out for Linus and his water hose.
Enjoying a good splash.
Enjoying a good splash.
Cleaning the boat.
Cleaning the boat.

Vi er heldige å får være her under en av de store regattaene som arrangeres. 70 båter ankommer Cowes på torsdag. Det blir om mulig enda mer liv og røre i havna. Alle båtene seiler inn med en fart som oser selvsikker manøvrering og erfaring. Mannskapet ombord i båtene har så klart likt seilantrekk og ser proffe ut. På den ytterste bryggen som markere inngangen til havna har arrangørene rigget opp med et band som spiller Engelsk tradisjonell folkefestmusikk og akkompagnerer båtene i det de ankommer.

Different life jackets at the classic boat museum.
Different life jackets at the classic boat museum.

Den lille byen er sjarmerende. Med sin ene lille gågate, som forøvrig er perfekt for sparkesykling, gjør den at kafeer, små butikker og engelske puber ligger som perler på en snor. Noe er nytt og signaliserer optimisme, men noen av stedene lukter det også fordums tid av. Vi dro blant annet på the classical boat museum. Der var det helt tydelig at dets storhetstid var forbi. En periode var vi de eneste museumsgjengerne. En veldig gammel dame satt i inngangen og tok imot penger og jeg ser for meg at hun hadde vært med helt fra oppstarten av museet. Museet åpnet i 1996 og baserer seg på donasjoner fra privatpersoner og bedrifter. Det er tydelig at pengene ikke sitter så løst lenger, hva donasjon angår. Ei heller i Yacht bransjen. Ingen tvil om at det var noen riktig fine båter her, men museet i sin helhet var en helt Ok opplevelse, men absolutt ikke et must.

Linus was more exited about the toys at the classic boat museum.
Linus was more exited about the toys at the classic boat museum.

Søndag 13. september seiler vi til Lymington, der vi kjøpte båten. I Cowes får vi tips om å gå inn til sentrum og legge oss på bryggen her og ikke i de to marinaene som ligger i inngangen. Supert tips. Innseilingen er trang, snor seg oppover i flere S-svinger og med en god dose strøm skal man holde tungen rett i munnen. Jeg får virkelig trent meg på manøvrering i trange passasjer med tidevann. Den gode mestringsfølelsen kommer på ny da jeg ikke bare gir fra meg roret til han med mer erfaring. På kaien i Lymington er alle fasiliteter foruten strøm. Det klarer vi oss fint uten noen dager. Det er ikke plass til mange båter her og vi ligger longside og utenpå hverandre. Vi kommer kjapt i snakk med nabobåten og de andre rundt oss. Og endelig treffer vi på en annen båt som også er på langtur. De har til og med en liten gutt på tre måneder. Det er ikke mange langturseilere vi har møtt og ingen med unger før nå. Jeg kjenner jeg blir litt oppspilt. Endelig kan vi slå av en prat med noen som er i samme «båt» som oss. Så spennende å høre andres planer og reiserute, andres grunner til å kaste loss fra det tradisjonelle livet i byen og andres tanker rundt det å være på seiltur med barn. Det går opp for meg at jeg har sett fram til denne situasjonen og det slår meg at det handler om et ønske om å være endel av et fellesskap. En interessant tanke i og med at vi har dratt av gårde alene. Bare oss tre. Vår lille familie. Hans, Linus og meg i en liten båt. Vi trenger ingen ting, og da mener jeg materielle ting, men vi trenger hverandre og inspirasjon. Jeg er tilfreds og nyter kompleksiteten i dette enkle livet.

Some Cows history.
Some Cowes history.
Some Cows history.
Some Cowes history.
Jazz, an old speedboat, good looking at the classic boat museum. I could not resist having av selfie.
Jazz, an old speedboat, good looking at the classic boat museum. I could not resist having av selfie.
Jazz.
Jazz.
Rudder constuction on the Jazz.
Rudder constuction on the Jazz.

Hektisk innseiling til Isle of Wight

Ankom Cows, Isle of Wight, UK nøyaktig 27 timer etter at vi kastet loss fra Oostene. Seilasen gikk over all forventning. Perfekte vindforhold, god timing med strøm, en båt som seiler som en drøm og et mannskap som etterhvert viser god sjødyktighet gjorde at vi ankom langt tidligere enn antatt. Det gikk

Visitors flag entering UK. Spinnaker sailing. 27 houres from Oostene, Belgium, to Cows, Isle og Wight, UK.
Visitors flag entering UK. Spinnaker sailing. 27 houres from Oostene, Belgium, to Cows, Isle og Wight, UK.

så fort at vi krysset den engelske kanal i mørket og ikke før vi hadde passert Doverstredet begynte det å lysne. Vi satte ny fartsrekord og var oppe i over 10 knop. De første tolv timene hadde vi en snittfart på litt over 8 knop. Med vinden rett bakfra heiste vi spinnaker og seilte hele den påfølgende dagen med denne fargerike duken. Når mørket igjen senket seg var vi godt på vei inn i Solent, kanalen som skiller fastlandet fra Isle of Wight. Båttrafikken tok seg vesentlig opp og to mann på dekk var nødvendig for å navigere oss trygt frem gjennom dette båt og bøye mylderet. Heldigvis tok Linus igjen kvelden, som planlagt, og vi kunne styre skuta trygt inn i havn. Tidvis var det så mye båttrafikk og navigering at iallfall jeg ble helt tørr i munnen av adrenalin. Til alle som vet hvordan dette er, så er det en veldig god følelse når gjennomføringen lykkes. Vel fortøyd i Cows, kl 2400 norsk tid, ble det en velfortjent belgisk ankerdram. Lymington, som vi først tenkte å ankomme, ligger lenger vest, så dit går vi før vi legger ut på neste lange etappe mot Frankrike. Det er en ny milepæl for oss. Over 200 nautiske mil. Det skal gå bra.

Belgisk vaffel

Linus and I eating Belgiand Waffel.
Linus and I eating Belgiand Waffel.

Takk til Belgia. Om noen timer løsner vi fortøyningene og vender snuten ut i Nordsjøen igjen. Vindforholdene vi har ventet på er perfekte og temperaturene skal stige. Vi har klargjort båten for den lengste seilasen til nå og regner med å bruke ca halvannet til to døgn. Vi planlegger to netter med en dag i mellom på havet og har satt avreise til ca 2030 i dag 07.09.15. Satser på å krysse den engelske kanal og de store båtens highway i dagslys. Pasta bolognes er forhåndslaget og ostesmørbrød er klargjort i folie. Vi har handlet inn gode mengder med belgisk øl og rakk heldigvis å spise en belgisk vaffel. Vi fikk tatt toget på tvers av Belgia for å besøke gode venner i Liege. Nå venter 175 nautiske mil på oss. Lymington, UK, er neste havn, hvis alt går som planlagt. Det var der vi

Belgian bier. Hans is really happy.
Belgian bier. Hans is really happy.

kjøpe båten, så vi gleder oss til et gjensyn med den idylliske lille båtbyen.

England here we come!

 

 

Linus, Hans, Joel and me. Thanks for your hospitality.
Linus, Hans, Joel and me. Thanks for your hospitality.
Linus in Joel and Alessias wonderful garden.
Linus in Joel and Alessias wonderful garden.

Motortrøbbel og sjøsyke

Dinghy sightseeing on the channel in Amsterdam. Recommended.
Dinghy sightseeing on the channel in Amsterdam. Recommended.

Billedtekstene blir fra nå av på engelsk for å tilfredsstille lesere som ikke behersker norsk.

The caption will from now on be in English

Endelig, etter å ha ligget å ventet på været, kan vi kaste loss fra Amsterdam. Ikke endelig fordi vi vil komme oss vekk, men endelig for igjen å oppleve å være på tur, i bevegelse, se nye steder og flytte oss sørover.

Me and Christian Radich. Tall ship from Oslo. Norway.
Me and Christian Radich. Tall ship from Oslo. Norway.

Rett før Linus og jeg fløy hjem til Norge, startet en stor seil/båt festival i Amterdam, SAIL. Dette arrangeres hvert 5 år og markerer Amsterdams alder og fødselsdag. Vi fikk med oss paraden og den første dagen. Store seilskip som seiler inn Norzeekanal. Kanoner avfyres for hvert skip og nasjonalsangen spilles høtidlig. Både Christian Radich og Statsraad Lemkuhl er med. Det sies at hele Nederland er i

Tall ships arriving Amsterdam during SAIL
Tall ships arriving Amsterdam during SAIL

Amsterdam disse dagene. Det er en begivenhet på størrelse med vår 17. mai og varer i 5 dager. Det er kanskje derfor de bare orker å gjennomføre det hvert femte år. Allerede de første dagene vi ankom den nordre delen av nederland ble vi forberedt på denne begivenheten. Når folk hørte at vi skal være i Amsterdam under denne festivalen, ved en tilfeldighet, oppførte de seg som om vi skulle ha vunnet i lotto. Forventningene til det hele blir ikke mindre av dette. Linus og jeg får en liten smakebit på dette. Så når vi drar hjem til Norge forlater vi Hans som blir igjen på «festen».

Tall ships arriving Amsterdam during SAIL and small vessels in between
Tall ships arriving Amsterdam during SAIL and small vessels in between
Tall ships in Amsterdam seen from a dinghy
Tall ships in Amsterdam seen from a dinghy

IKKE ALT GÅR ALLTID ETTER PLANEN

Fredag ettermiddag, det vi si 28. august, seilte vi som sagt fra Amsterdam. Siden vi planlegger å gå hele veien fra Amsterdam forbi Europoort og til Hellevoetsluis, som er ca 70 nautiske, bestemmer vi oss for å gjøre en natteseilas. Gå fra Amsterdam slik at vi legger Linus i det vi entrer nordsjøen ute ved Ijmuiden. Halv natts soving på meg og en halv natts soving på Hans. Dette både for å teste hvordan det fungerer for oss voksne, men og for å

Enjoying the sail.
Enjoying the sail.

jafse et litt lengre stykke mens Linus sover. Vi vinker farvel til Amsterdam og Sixhaven og svinger ut på Norzeekanaal. So far so good! Mye industri langs kanalen, men deilig sol og lite trafikk gjør at vi koser oss. Linus fryder seg over maskiner, vindmøller, store båter og lektere. Nå virker det som jeg legger opp til en skikkelig katastrofehistorie, men det er det ikke. Og konklusjonen er at vi gjør gjerne en slik natteseilas igjen, men satser da på at

Finally back on track after seasickness.
Finally back on track after seasickness.

mor er litt mindre uggen i luggen og at motoren oppfører seg mer eksemplarisk. Linus sovner som planlagt i det han legger seg og vi er ute av kanalen. Vinden blåser midt imot den kursen vi skal ha, så vi går en liten stund for motor. Vi diskuterer om vi burde ha fylt diesel, men beregningen vi gjorde før vi forlot Amsterdam gjør at vi skal ha godt med diesel. Vi har to dieseltanker om bord og den ene er full og den andre begynner å nærme seg

This was the little thing that caused the stall.
This was the little thing that caused the stall.

slutten. Vi vurderer om vi skal heise seil og krysse oss sørover eller om vi skal gå for motor en liten stund til. Grublingen blir avbrutt av en viss stillhet, motorisk fraværenhet. OK, da får vi hive opp seil, lufte tanken og så gå over på den andre tanken. Vi krysser og lufter. Lufter og krysser. Vi trenger ikke motoren før vi skal i havn og det er en hel natt unna, men det kan være greit å ha motor forbi den traffikerte innseilingen til Europoort og ikke minst til innseilingen vår i Hellevoetsluis. Litt stress å seile inn i en sluse, under en bro etc. (De som føler at det er greit kan lese en annen blogg!) Etter mye lufting og gjentatte forsøk på å starte motoren uten suksess er det bare å innse at den skiftsovingen vi la opp til for seilasen er det bare å glemme. Her må det seiles og gjøres feilsøking på motoren. For vi er ikke tom for diesel, det er ikke batteriet som er utladet heller.

Spiderman lives on our ship.
Spiderman lives on our ship.

Spidermama, som Linus av og til kaller meg, fordi han selv er Spiderman fra tid til annen, må seile og spiderpapa, av samme grunn, må mekke. Det er bare det at spidermama føler seg heller ikke fult så superheltaktig lenger. Etter en uke som landkrabbe virker det som at sjøbeina har sviktet og må settes på nytt. Dieseldunst fra mekkingen gjør ikke saken noe bedre. Så når jeg i to tiden på natten, eller det vil si Hans, endelig innser at jeg trenger å ha på litt mer klær for utesitting, kommer mageinnholdet opp og dekket må spyles. Selv om vask av båt er sekundært på det tidspunktet så er det greit og få vekk pastarestene som ikke magesyren allerede hadde tatt knekken på. Motoren får en pause fra ingeniøren og ikke-så-superhelt-aktige-mamma får seg et par timer på øyet. Så når solen står opp er jeg igjen å finne på dekk, mens Hans på ny hiver seg over motoren med en iver jeg misunner han. Til slutt innser vi at motoren ikke vil starte og plan B må iverksettes. Reodor Felgen, som vi nå kaller Hans, har så klart tenkt ut en smart plan B. Og vips, som jeg vil si, så får motoren dieseltilføring fra en tank i cockpiten. Så hvis noen trenger et krasjkurs i å hobbymekke en dagtank på havet er det bare å ta kontakt. Solen skinner og varmer opp en nattefrossen kropp. Vi kommer oss trygt i havn og blir som sagt enige om at dette kan vi gjøre igjen. Forhåpentligvis da uten uflaks og med sjøbein.

Nice veiw in Zeeland.
Nice veiw in Zeeland.

De neste dagene seiler vi oss gjennom vakre Zeeland. Vi ankrer, bader og nyter dette flate nesten steppeaktige landskapet. Vi opplever et tordenvær ingen av oss har sett maken til noen gang. Det er i det hele tatt utrolig hva naturen har å by på. Vi passerer en mengde sluser og heisebroer som igjen minner meg på de vanvittige ressursene som ligger bak konstruksjonene. Nederland driver med «landgjennvinning» og tørker ut deler av det som ligger og har ligget under vann. Diker mot nordsjøen og sluser inn gjør dette til et område

Beautiful windmill in Willemstadt. Picturesque little village.
Beautiful windmill in Willemstadt. Picturesque little village.

nærmest uten tidevann. Og med sine mange små pittoreske byer kan landet nytes fra båt uten metervis med tidevannsforskjell. Kanalene er til forlystelse for oss seilere, men er også hovedfartsårer for transport og lektere. Vi er innom to vakre byer i dette området. Willemstadt og Middelburg. Så om noen skulle befinne seg i dette området noen gang kan byene på det varmeste ambefales. Både til lands og til vanns.

Nå er det Belgia neste. Vi gleder oss til å heise enda et nytt gjesteflagg og torsdag 3. september ankommer vi Ostende. En særdeles hyggelig havnemester møter oss i RYCO, båtklubben i Ostende. Dette ligger an til å bli et hyggelig opphold.

This is oure route so far from Oslo to Vlissingen, Netherland
This is our route so far from Oslo to Vlissingen, Netherland
Linus likes to help out.
Linus likes to help out.
Little fellow whith the boats newly baught skateboard
Little fellow whith the boats newly baught skateboard
This is how they serve coffee in the Netherlands. We love it.
This is how they serve coffee in the Netherlands. We love it.
Little Linus loves cafe life
Little Linus loves cafe life
Sleeping when the waves makes you sleepy.
Sleeping when the waves makes you sleepy.
Channel veiw from Middelburg to Vlissingen. Netherland.
Channel veiw from Middelburg to Vlissingen. Netherland.
Dinghy sightseeing on the channel in Amsterdam. Recommended.
Dinghy sightseeing on the channel in Amsterdam. Recommended.