Oslo 25. august

Farvel tigerstaden
Farvel tigerstaden

Da nærmer det lille Oslo oppholdet seg slutten. Jeg føler at vi har vært på et lite hemmelig oppdrag. Jeg og Linus i smug på radiumhospitalet og i Oslo. CT på fredag og evaluering av resultatene på mandag. Nå er det klart. Jeg er fortsatt frisk og kreftfri. For en lettelse. Eventyret kan fortsette. Jeg var forberedt på det motsatte, men slapp heldigvis unna. Båten venter på oss i Amsterdam. Nå kommer vi!

Takk for fine dager i Oslo. På gjensyn!

Grillfest med hele gjengen
Grillfest med hele gjengen
Mynte, meg og Linus
Mynte, meg og Linus
Nydelig dag på Ekeberg
Nydelig dag på Ekeberg 
Reklamer

Historisk sus i Nederland

Selfie - fornøyd
Selfie – fornøyd

9. august går vi fra den lille øya Vlieland til Hindeloopen på fastlandet. Været er nydelig og vi må bare melde om mye kos, passe vind og masse båter. Vikepliktsreglene på sjøen får en skikkelig gjennomgang. Og det er jo greit for om noen uker tenker vi oss gjennom den engelske kanal. Her vil det være båter i hopetall og ikke mint i alle størrelser. Mellom vikepliktsreglene og navigeringen eller mellom slagene som vi sier på land….. eh eller er det på sjøen.

Her må jeg komme med en liten digresjon. Det er først i skrivende stund at jeg forstår at uttrykket mellom slagene er et uttrykk som stammer fra det å være på sjøen. Det å slå, for den som ikke har seilt, betyr å bytte side på seilene med vinden kommende inn forfra. Så altså, mellom slagene, kan man få gjort både

Uten mat og drikke......
Uten mat og drikke……

det ene og det andre. Det er fantastisk hvordan språket har sin forklaring. Hvordan det har utviklet seg og hvordan vi bruker språket uten særlig refleksjon over det lingvistiske. Jeg vet jeg har mange språkkyndige venner. Dere har så klart bedre forstand på dette, så jeg skjærer ikke alle over en kam. En annen helt påfallende språklig oppdagelse er at Nederlandsk faktisk er mulig å forstå. Såklart ikke alt og å snakke det vil ta mye lengre tid å lære seg. Alikevel er mye veldig likt vårt språk. Særlig skriftlig, men og uttalemessig. Så i kontekst er det mulig å forstå mye mer enn det vi hadde trodd før vi kom hit. Med tanke på at vi stammer fra det samme språktreet er dette kanskje ikke så rart rent faglig, men ikke desto mindre gøy. Jeg krysser av på listen over nye oppdagelser.

Fornøyd liten venn
Fornøyd liten venn

Vel, mellom vikeplikt, navigering og slagene får jeg også lest litt i boken «The atlantic crossing guide». Det er mye som skal planlegges og ny kunnskap må tilegnes. Å drifte en båt med to voksne og en 2 åring samt besøk fra tid til annen er faktisk en heldagsjobb for oss begge og vel så det. Fra dag til dag-gjøremål, planlegging for kommende dager og kommende lengre seilaser er det mye å holde styr på. Det er tilfredstillende å kjenne at disse oppgavene og logistikken etterhvert går mer av seg selv. Og ikke minst at jeg, i større grad, kan ta del i de mer komplekse oppgavene. Vi stresser på ingen måte, men det er heller ikke slik at vi tvinner tommeltotter og lurer på hva vi skal ta oss til. Et bilde på dette er at jeg har som mål å få lest endel bøker på denne turen. Foreløpig er jeg ikke kommet lenger enn en fjerdedel i den første boka, men har til gjengjeld lest endel om båtføring, bruk av VHF, navigering, bunkring, mannskap, kokebøker, planlegging og en god bunke havneguider.

Liten og stor må holde utkikk
Liten og stor må holde utkikk

Hinderloopen er et nydelig lite sted med trange gater og små kanaler. Det er påfallende hvor velholdte de gamle husene og kanalene er. Med litt fantasi er det ikke vanskelig å se for seg det yrende handelslivet på, la oss si 1800 tallet, men også enda tidligere. Nå er det turisme som er den åpenbare handelsvaren. Og la meg si det sånn; det mangler ikke på folk som ønsker å spasere mellom gamle hus og i trange gater. Eller drikke kaffe på en fortauskafe, mens man ser på båtlivet eller en kanalbro som går opp og igjen. Oss inkludert.

Vi ligger i den store marinaen i Hinderloopen, men det begynner å gå opp for oss at det finnes flere muligheter i de nederlandske byene. Det er en alltid en stor marina, men også en ytre og indre byhavn i tillegg til en kanalhavn og så videre. Marinaen her er vanvittig velutstyrt og ryddig og ren etter god, eller la meg si fantastisk, nederlandsk standard. Her har de seilmakeri, innendørs badebasseng, croasainteri, båtbutikk, restaurant, rene toalett og dusjer og en vaskesalong.

Geitekos
Geitekos

Sistnevnte synes jeg er morsomt pga. navnet, men det gir også en indikasjon på den gode standarden. Og jeg holdt på å glemme: geiter og høner i egen innhegning hvor vi kan gå inn på besøk. De minste av oss lar seg så klart begeistre. På den annen side er dette vesentlig mer upersonlig enn det ser ut til i byhavnen. Der er det færre båter og de ligger longside inntil hverandre. Forskjellen mellom å ligge i bås, med et skille mellom alle båtene, kontra å ligge utenpå en annen båt er liten i prinsippet, men stor i virkeligheten. Å legge seg utenpå en annen båt ikke bare innbyr til en prat, men det krever det. Og alle som kjenner meg vet at jeg mer enn gjerne slår av en prat med hvem som helst. Den distansen en liten bås gir gjør at det holder med et nikk og så krever ikke situasjonen mer av deg. Byhavnen ser dessuten litt, du vet, koseligere ut og ligger nærmere kafeene og det pittoreske.

Fornøyd med seilføringen
Fornøyd med seilføringen

11. august går vi fra Hinderloopen til Enkhuizen. Med spinnaker oppe suser vi av sted. Over Ijsselmeer er ikke dette lange strekket og vi er inne etter 4-5 timer. Enkhuizen har vi fått anbefalt fra flere hold. Samtlige vi har møtt til nå, i dette landet, sier at vi må innom her. Enkhuizen er en av de større byene langs Ijsselmeer. Her er det flere havner og det var i sin tid en av de viktigste hansdelsbyene. Vi havner nok en gang i den store marinaen og tenker på ny; neste gang må vi gå i byhavnen. Byen svarer umiddelbart til forventningene med sine kanaler, fantastiske tårn og murhus samt det omfangsrike suiderzee museum. Museet er en reise gjennom den Nederlandske historien hva bygninger, kanaler, båtliv og levemåte angår. Det kan sammenlignes med vår maihaugen på Lillehammer. I tillegg til å fortelle en god historie er museet vakkert og

Nylaget tauverk
Nylaget tauverk

innbydende med små butikker du kan gå inn i. Det er aktiviteter som gjør at du kan oppleve gamle dager på egenhånd, som for eksempel vasking av klær eller å lage egne tau. Linus ser ikke helt poenget og har mest lyst til å kaste stein i kanalene noe som virker litt rampete med tanke på omgivelsenes idyll. Vi kunne gått der i en evighet og støtter oss til det Nederlendere sier: Vi er innom museet hver gang vi er i Enkhuizen. Selve byen, Enkhuizen, er et museum i seg selv. Så å bare oppholde seg i byen, spasere rudt, langs kanalene og i de trange gatene er en opplevelse i seg selv. Det får tankene til å sveve lett over på historie og hvordan det kan ha vært når handelen var på sitt maksimum. Hvilken rikdom det har gitt landet og hvor godt de har klart å bevare sine bygninger og kanalsystemer. All historie og rikdom har sin bakside som det og er viktig å reflektere over. Men hvis man ser på den menneskelige oppsiden av å ha vært et så rikt og utvekslende land så er det lett å forstå hvorfor Nederlenderne er så utadvendte. De hilser hvor enn du går, slår av en prat og smiler stort sett og forteller gjerne sin historie. Dette gjør noe med opplevelsen av å være gjest i landet.

Sånn ca her er vi nå
Sånn ca her er vi nå

Fredag 14. august går vi fra Ijsselmeer og inn i Markermeer. Altså fra Enkhuizen og til et langt mindre sted, Marken. Det er vanskelig å velge hvor vi har lyst til å gå, men lander på dette lille stedet som er en halvøy i Markermeer. Det blør litt i ostehjertet at vi passerer Edam uten å stoppe der, med Marken viser seg å bli et deilig sted å oppholde seg noen netter. Endelig ligger vi i byhavnen. Longside med båter utenpå og prat på kaia. Akkurat det vi ønsket oss. Vi treffer et par fra Nederland som kan fortelle at de fra og med neste år skal ut å seile i 5-7 år. Mannen forteller entusiastisk om sin interresse som

mamma og kosegrisen
mamma og kosegrisen

er korallrev og dets reduksjon. Han vil dokumentere hvordan mennestekts kultur på den ene siden av jorden er medvirkende til at korallrevet på den andre siden av jorden er i ferd med å forsvinne. Historien gjentar seg. Den rike delen av verden gjør at de i den fattigere delen av verden får dårligere levekår. Herr og Fru Postema inspirer meg og gir et lite stikk til ettertanke.

Mr. and Mrs. Postema; you inspire us and make us think things through. We look forward to follow your project and please let us know if you come to Norway next summer!

Skål for Bøen skulekorps
Skål for Bøen skulekorps

Vår ferd går videre mot Amsterdam. Der har jeg ikke vært siden korpsturen i ’85 eller når det var. Den legendariske korpsturen. Bøen skulekorps i full mundur. Røde og svarte staselige uniformer. Foldeskjørt og trange sko. Tipper alle som leser dette, og var med på den turen, trekker på smilebåndet og tenker at jammen har jeg mange gode opplevelser i minnebanken.

KING SIZE OG SUSA MEDLY MARCH si no bærre e! Helsing te alle som ha spølå I Bøen skulekorps.

Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Vindmøllehistorie
Skal det være en sjømannstatovering?
Skal det være en sjømannstatovering?
Gammelt tatoveringsutstyr
Gammelt tatoveringsutstyr
Typisk nederlandsk båt
Typisk nederlandsk båt
En geit her og en geit der
En geit her og en geit der
Full comfort?
Full comfort?
Gamle garn
Gamle garn
Sover som en stein
Sover som en stein

Maritim Sjåvenisme

Selfie i kanalen
Selfie i kanalen

Egentlig er det rart, med så mange båter, at det ikke skjer mer, sier jeg til Hans. Og tenker på at det stort sett går bra med de fleste. Inn og ut av havn. Motvind, medvind eller vind fra siden. Nåja, ikke alltid. Heldigvis handler heller ikke denne historien direkte om oss. Men i det undertegnede blir utsatt for, det jeg kaller maritim sjåvenisme, er neste bloggintro og overskrift bestemt. Offeret, altså meg, koser seg med tanken på den søte skriftlige hevn i form av blottleggelse på nettet. Litt synd at vedkommende sikkert er tysk og ikke får det med seg, men jeg har behov for å få det ut. Det hele begynner med at en båt velger å legge til på den ledige plassen ved siden av oss, i Marstal, DK. Vi er i ferd med å klargjøre båten for seiling fordi vi er på vei mot Kiel.

Smaker godt med nybakt brød
Smaker godt med nybakt brød

Alle er derfor opptatte med sitt og får ikke helt med seg hva som skjer. Fordi mor er av det nysgjerrige slaget oppdager jeg plutselig at de ikke mestrer å legge til. Og la meg si det med det samme, før noen tror jeg hoverer over andres ulykke, det er ikke mannskapet på denne båten jeg skal anklage. Det skjer heller ingen ulykke, så barn trenger ikke skånes. Det er mye vind og de bommer på pålen hvor vinden kommer fra. Båten kommer kjapt ut av kontroll og er på god vei over mot nabobåten på andre siden. Hekken er i ferd med å treffe nabobåten og de har ingen tau hverken i land eller rundt noen akterpåle.

Lasteskip vs seilbåt
Lasteskip vs seilbåt

Jeg løper inn på kaia og får tatt imot den ene baufortøyningen. Jeg roper på Hans slik at han kan komme til cockpit å forsøksvis hjelpe de med akterfortøyningen. Båten har allerede most inn i trebryggen et par ganger, da kapteinen om bord har prøve å redde seg ut av situasjonen med å bruker motorkraft. Det kommer flere til, men de fleste stiller seg opp for å se på. Det er omtrent så de har tatt med seg popcorn og brus. Vannslangestativet er bøyd og trebryggen har tydelige merker etter kollisjonen. Ganske kjapt får Hans tauet og prøver å dra hekken inn til pålen mot oss, slik at de kan fortøye og slik at den ikke dundrer ned igjen i den andre båten.

Hans passer på i kanalen
Hans passer på i kanalen

For at dette skal la seg gjøre må jeg slippe litt ut på bautauet og det er her den maritime sjåvenisten begynner å sno seg. Han tar først tak i tauet bak meg og bare står og holder i det. Så går han sakte fremover og tar tak i tauet forran meg og vips så er jeg ute av tautrekkingen. Det er en snodig følelse. Som et snikende ullteppe kommer han og umerkbart overtar tauet og jeg oppdager hva som har skjedd. Den maritime sjåvenisten hadde ingen tiltro. Han får tak i tauet å begynner å trekke som en gal. Noe som gjør det vanskelig å trekke hekken inn. Etter litt skjønner han hva som er tauplanen, men gir ingen tegn til å være sin sjåvenisme bevisst. Jeg roper til Leif med høy og klar stemme og i håp om at det er noen som får det med seg: Så du hva som skjedde? En ting kan jeg si deg Leif, dette skal vi snakke om når vi kommer i båten og gjett hva. Dette skal det blogges om. Så til alle dere maritime sjåvenister der ute: neste gang gir jeg ikke fra meg tauet. Og til alle som lurer, det er faktisk ikke tungt å holde en båt selv om den veier 15 tonn! og det er ikke jug! Vi lo godt av historien de neste dagene og når bare en brygge kommer til skade, så må vel det være greit.

Lego i salongen
Lego i salongen

Mandag 27. juli seiler vi til Kiel. I et, la meg si det slik, drittvær uten like kom vi oss endelig til Tyskland. Det vil si regn i bøtter og spann. Vinden var god, men våte timer gjorde at det ble mye innesitting på små og store som ikke seilte. I en liten periode var det tivoli i forpiggen. Og av alle ombord i båten, foruten kapteinen, var det Mads som viste sterkest sjøbein. Han satt i forpiggen og lo da det gikk opp og ned. Han frydet seg og syntes det kjilte godt i magen. Han lo høyt, så det kunne høres helt ut i cockpit selv om regnet hamret på dekk. Det er bare så herlig se hvor tilpasningsdyktige unger er. Og Mads; til deg vil jeg bare si kult. Eller; du er en kul fyr! Dagen etter bestemmer vi oss for å vente med å gå gjennom kanalen til onsdag. Vi spiser en bedre lunsj sammen på yaghtklubben i Kiel og føler oss litt snobbete. Maten er er over all forvening og hvert hver krone. Kan ambefales.

AIS monteres
AIS monteres

 

Onsdag 29. juli er tiden inne for å gå gjennom vår første sluse og inn i Kielkanalen. Det knyttes noen forventninger til å gå i kanalen siden vi ikke har gjort noe lignende før. Det vil si, Hans har gjort det før, men det er sånn ca 30 år siden. Det bringer en ny, det vil si, gammel tanke på banen. Det der med alder. At ting vi har opplevd før gjerne er 30 år siden. Det er ganske sprøtt og vilt. Det vil si; det ER jo ikke sprøtt, det bare føles slik. Sprøtt altså.

Å gå gjennom kanalen er idyllisk på sin måte. Stille og fredelig. Grønt og frodig. Syklister og fiskere er det tett i tett med langsetter kanalbredden. Store lasteskip suser forbi og vi kjenner på hvor små vi er og hvor små vi kommer til å være der ute på havet. Om ikke mange dager vil havet på ny omslutte oss på alle kanter.

På utkikk
På utkikk

Det gir meg et nytt paradoks. Det gir en enorm følelse av frihet. Havet er vårt, vi kan seile hvor vi vil. Alle retninger er mulig. I motsatt fall er det svært begrensende. Jeg kan ikke velge noe annet enn å være om bord i båten. Jeg har sansen for livets paradokser. Du får ikke det ene uten å gi av noe annet. Den evige jakten på å få i pose og sekk blir lett vein til følelsen av å ikke lykkes.

Reparasjoner må til
Reparasjoner må til

Kielkanalen er 98,5 km lang og tar ca. 2 dager. Her er det ikke lov å seile så motorduren blir endel av oss til slutt. Vi har bestemt oss for å gå til Rensburg som er en tredjedel inn i kanalen. Stedet har vi fått anbefalt og det viser seg å være en veldig idyllisk liten havn i en liten avstikker til kanalen. Her blir det mansskapsbytte. Jeanette og familie møsntrer av etter en kjempefin og morsom uke. Tusen takk for besøket. Vi har storkost oss med energibomba og blidfisen Mads og den meget så fredelige og smilende lille Hedvig. De voksne har kost seg på kveldene med voksenprat og vin og blitt like overrasket hver gang vi kikket på klokken og igjen måtte innse at det ble en sen kveld/natt. Takk til Leif for hjelp med mekking og til Jeanette vil jeg bare si: du er en herlig vennine. Fortsatt god sommer til dere alle!

Humoristisk avskjed
Humoristisk avskjed

En time etter at familen sees av gårde mønstrer Marte på i samme by. Uheldigvis for Marte begynner formen min å bli litt sjaber, så velkomsten blir at vi blir liggende i Rensburg i tre netter.  Med både en virusinfeksjon og en baktriell infeksjon som følge av virusinfeksjonen går jeg ned for telling noen dager. Så for å være erlig, at Rensburg er en fin liten by, er for meg bare et rykte. Vi hadde selvfølgelig laget oss et reiseapotek før vi dro med all verdens av medsisner. Reiseklinikken i Oslo og Ragnhild som jobber der, sørget for at antibiotika flere former var tilgjengelig når uhellet var ute. Takk for opplæring og hjelp!

Reiseklinikken

Marte er fornøyd
Marte er fornøyd

Jeg syntes også det var greit å ringe Radiumhospitalet og her traff jeg en morsom lege. Jeg beskrev de vannfylte blemmene på beste medisinske vis for en ufaglært og i tillegg foreslo han at jeg skulle ta et bilde å sende han for å få det jeg beskrev bekreftet. Han mente at vi da vær meget moderne og gikk til og med så langt som å kalle oss hippe. Flaks for meg så var denne Dr Fosså Tysk og hadde tysk lisens. Jeg sendte bilde og han fakset over en resept til nærmeste apotek. Takk for løsningsorientert håndtering. Litt flaks skal man ha.

Lørdag 1. august går vi til Cuxhaven. Gjennom resten av kanalen og ut Elbe. Vi ankommer Cuxhaven medstrøms og blir der en natt til vi skal vende snuten ut til Helgoland.

Seilklubben på Helgoland
Seilklubben på Helgoland

Søndag 2. august går vi til Helgoland. Vi ankommer på kvelden og legger oss utenpå en bunke med andre båter.

HELGOLAND

Helgoland er en liten øy midt i Tyskebugten. Strategisk plassert har denne øya en betydelig krigshistorie. I tillegg til det har det en taxfree historie som lever i beste velgående. det viser seg at å dra til Helgoland er litt som å dra på harryhandel til Sverige. Det er som å være på Nordbysenteret og Kielfergen på en gang.

Taxfree på Helgoland
Taxfree på Helgoland

Det skippes inn båtlaster med turister som shopper løs før de drar igjen samme dag. På Helgoland bor det ca 1000 fastboende, men det er turistene som preger stedet. Heldigvis er det en nydelig øy med fine turmuligheter. Så vi er ikke nødt til å handle sprit og tobakk over en lav sko. Vi bestemmer oss for å bli der et par dager. Bunkre, mat altså, og litt attåt samt ta livet med ro. Det klarer vi. På programmet står øya rundt den første dagen og bunkring den andre dagen.

Helgolands typiske bebyggelse
Helgolands typiske bebyggelse

Til tross for sine horder av spritsjapper har de bare en matbutikk. Og den er til gjengjeld liten. Men siden vi har bestemt oss for å bunkre så gjør vi det. For en slikk og ingenting er det fantastisk å fylle opp båten med matvarer som kan lagres i alle våre hemmlige skott. Båten er et skattekammer hva små lagringsrom gjelder. Det er moro å fylle opp båten med pasta og hermetikk og samtidig se at vi fortsatt har plass til mye mer. For en båt.

Helgolands varemerke
Helgolands varemerke

Det vi nå må få orden på er hvordan lagre grønsaker på en god måte. I spisskammerset i båten er det for fuktig, så det ødlegges fortere enn vi klarer å spise det. Løsningen finnes nok oppunder taket, så nå må vi jakte på nett eller noe annet som kan egne seg som grønnsakshengekøye.

Soloppgang
Soloppgang

Onsdag 5. august legger vi ut på vår til nå lengste seilas. Fra Helgoland til Vlieland. Det vil stadig være slike milepæler som lengste seilas til nå. 120 nautiske mil ligger forran oss, men det er meldt gode vindforhold så skuldrene er relativt lave. Vi vet jo ikke hvordan Linus vil takle det. Eller hvordan vi takler at Linus eventuelt ikke takler det og så videre. Vi estimerer seilasen til ca 1 døgn og siden Linus fortsatt sover på dagen og kaller seg selv en sovegris vil hans våkentid bare være på 1/3 av turen. Nattseilas har jeg vært med på før, men med ansvar så blir dette også nytt for meg. Vi deler natten oss i mellom så mens Hans får seg noen timers søvn så er jeg ansvarlig for navigering, trimming av seil og å holde utkikk. Marte er med på min vakt og sørger for godt selskap og varme tekopper samt et skarpt blikk for andre båter.

Linus når han får overraskelse
Linus når han får overraskelse

Vinden er finfin, Linus synes det er gøy å seile, de voksne har ikke fått for lite søvn så når vi nærmer oss Nederland og Vlieland kan vi fornøyde se på hverandre å si; dette fikset vi bra. Vlieland har vi fått anbefalt som en nydelig havn og øy. Det ligger helt nord i Nederland på de frisiske øyer og lever umiddelbart opp til foventningene. En meget spesiell innseiling til havnen, srøm i store mengder og smekkfult med båter i havnen. Havnetjenesten er ute i jollen sin og dirigerer oss til en plass det er vanskelig å ane at det er mulig å komme inn til. Men det er det. Så her ligger vi da. Båter på alle kanter. Store nederlandske skip og en haug med andre seilbåter. Vi tar farvel med Marte for denne gang og takker for turen og selskapet. Vel hjem til Trondheim.

Liv og røre
Liv og røre

Vi er midt i den nederlandske fellesferien så kanskje ikke så rart det er liv og røre i havnen. Den lille øya har en nydelig liten by med masse fristende kafeer og butikker. Det er en fantastisk sandstrand langs hele nordsiden av øyen. Hele den vestre delen er et naturreservat, men sykkelstier gjør det mulig å sykle gjennom her. Vi leier sykler og sykler øyen rundt. I naturreservatet lukter det nydelig og kraftig av lyng og furu. Faktisk så lukter det litt som hjemme på fjellet. Og det får meg til å tenke på et nydelig vers min tippoldefar skrev. Jeg kjenner på en liten hjemlengsel, en tåre i øyekroken, men må smile også over hvordan naturen kan fremkalle gode minner og nye opplevelser.

Nydelig opplevelse i naturreservatet
Nydelig opplevelse i naturreservatet

Du Luredal so frisk og sval

no kjem eg att til deg,

no jém frå lyng og brisk og bar

eg atter i meg dreg

Havnen er kjempefin, med alle fasiliteter og en fristende og hyggelig restaurant. I den lille havnebutikken har de ferkse bakevarer om morgenen og en stor appelsinpresse som lar deg presse din egen jus og ta med til båten. En aldri så liten hverdagsluksus der altså. Til andre evetuelle seilere som leser dette kan Vlieland på det sterkeste anbefales.

Her er vi
Her er vi
Stadig nye utfordringer
Stadig nye utfordringer
Strandliv
Strandliv
Badeløver
Badeløver
Selfie på sykkeltur
Selfie på sykkeltur
Sykkelleie på Vlieland
Sykkelleie på Vlieland
Linus i sitt ess
Linus i sitt ess
Fantastisk fugleliv
Fantastisk fugleliv
Kul kis på Helgoland
Kul kis på Helgoland
Kjærlighet ved første blikk
Kjærlighet ved første blikk
Linus fant sin gode venn
Linus fant sin gode venn
Solnedgang på veil til Helgoland
Solnedgang på vei til Helgoland

 

Middag på Elbe
Middag på Elbe
Linus koser seg på stranden
Linus koser seg på stranden
Nydelige Helgoland
Nydelige Helgoland
Nederland: her kommer vi
Nederland: her kommer vi